Ordliste
Ord og forkortelser fra aksjer og regnskap, forklart kort på vanlig norsk. Hvert ord lenker til leksjonen i Akademiet som forklarer mer.
Skrevet av StocksToPick, gjennomgått 27. oktober 2026
- Aksje
En eierandel i et selskap. Eier du aksjer, eier du en del av selskapet og har rett til en del av overskuddet. Aksjer i børsnoterte selskaper kjøpes og selges på en børs, som Oslo Børs.
Mer i leksjonen «Hva er en aksje?»- Aksjesparekonto (ASK)
En konto for privatpersoner der aksjer og aksjefond kan byttes ut uten at det utløser skatt med en gang. Skatten kommer først når det tas ut mer enn det som er satt inn. Kontoen gir utsatt skatt, ikke skattefritak.
Mer i leksjonen «Aksjesparekonto og skatt»- Altman Z-score
En formel som kombinerer flere regnskapstall for å anslå risikoen for konkurs. En lav verdi regnes som et faresignal. Modellen er et første varsel, ikke en dom.
Mer i leksjonen «Røde flagg»- Beneish M-score
En formel som ser etter tegn på at regnskapet kan være pyntet på. En høy verdi regnes som mistenkelig, men er ikke bevis for at noe er galt.
Mer i leksjonen «Røde flagg»- Børsmelding
En beskjed et børsnotert selskap sender til hele markedet på én gang, for eksempel om et kvartalsresultat, en ny kontrakt eller en emisjon. Meldingen er skrevet av selskapet selv, og er selskapets egen fremstilling.
Mer i leksjonen «Slik leser du en børsmelding»- DCF (diskontert kontantstrøm)
En verdsettelse der man anslår selskapets fremtidige kontantstrøm og regner den om til en verdi i dag med en diskonteringsrente. Små endringer i anslagene kan gi en helt annen verdi.
Mer i leksjonen «Hva må du tro? Omvendt DCF»- Direkteavkastning
Utbyttet per aksje delt på aksjekursen, i prosent. Er utbyttet 5 kroner og kursen 100 kroner, er direkteavkastningen 5 prosent. En høy direkteavkastning kan bety god løpende inntekt, eller at markedet tviler på at utbyttet kan holdes.
Mer i leksjonen «Utbytte»- Driftsmargin
Driftsresultatet delt på omsetningen, i prosent. En driftsmargin på 15 prosent betyr at selskapet sitter igjen med 15 øre i driftsresultat for hver krone det selger for.
Mer i leksjonen «Omsetning, resultat og marginer»- Driftsresultat (EBIT)
Det selskapet tjener på selve driften, før renter og skatt. Nettoresultatet er det som er igjen etter renter, skatt og andre poster, og det er det som til slutt tilhører aksjonærene.
Mer i leksjonen «Omsetning, resultat og marginer»- EBITDA
Driftsresultat før avskrivninger. Brukes som et grovt mål på hvor mye kontanter driften skaper, men tar ikke med pengene selskapet må investere for å holde driften i gang.
Mer i leksjonen «Gjeld og finansiell helse»- Emisjon
Når et selskap henter penger ved å utstede nye aksjer. I en rettet emisjon får bare utvalgte investorer delta. I en fortrinnsrettsemisjon får de som allerede eier aksjer, tegne seg først.
Mer i leksjonen «Slik leser du en børsmelding»- EV (enterprise value)
Selskapets fulle verdi: markedsverdien av aksjene pluss nettogjelden. EV tar med gjelden, som aksjekursen alene ikke viser.
Mer i leksjonen «Verdsettelse: P/E og EV/EBIT»- EV/EBIT
EV delt på driftsresultatet. Fordi gjelden er tatt med, er EV/EBIT ofte mer rettferdig å sammenligne enn P/E når to selskaper har svært ulik gjeld.
Mer i leksjonen «Verdsettelse: P/E og EV/EBIT»- Forretningsmodell
Måten et selskap tjener penger på: hva det leverer, til hvem, hvordan det tar betalt, og hva som gjør at kundene kommer tilbake.
Mer i leksjonen «Slik tjener selskaper penger»- Fri kontantstrøm
Kontantstrømmen fra driften minus investeringer i utstyr, bygninger og annet varig, ofte kalt capex. Det som er igjen, kan gå til nedbetaling av gjeld, utbytte, tilbakekjøp av aksjer eller ny vekst.
Mer i leksjonen «Fri kontantstrøm»- Innsideinformasjon
Opplysninger som ikke er kjent i markedet, og som sannsynligvis vil påvirke kursen merkbart når de blir kjent. Børsnoterte selskaper må offentliggjøre slik informasjon så raskt som mulig, til alle samtidig.
Mer i leksjonen «Slik leser du en børsmelding»- Kildeskatt
Skatt som landet et utenlandsk selskap hører hjemme i, trekker av utbyttet før pengene kommer frem. Innenfor visse grenser kan den trekkes fra i den norske skatten på samme utbytte. Det kalles kreditfradrag og må kreves i skattemeldingen.
Mer i leksjonen «Utenlandske aksjer og valuta»- Likviditet
Om selskapet har nok kontanter og lett omsettelige eiendeler til å betale regningene som forfaller snart. Et lønnsomt selskap kan likevel få problemer om det går tomt for kontanter.
Mer i leksjonen «Gjeld og finansiell helse»- Momentum
Tendensen til at aksjer som har steget de siste månedene, fortsetter litt lenger enn man skulle tro, og at aksjer som har falt mye, fortsetter å falle en stund. Momentum kan snu brått og uten varsel.
Mer i leksjonen «Momentum»- Nettogjeld
All rentebærende gjeld minus kontantene selskapet har tilgjengelig. Har selskapet mer kontanter enn gjeld, er nettogjelden negativ.
Mer i leksjonen «Gjeld og finansiell helse»- Nettogjeld/EBITDA
Nettogjelden delt på EBITDA, altså grovt hvor mange års EBITDA gjelden tilsvarer. Fem eller mer regnes gjerne som et faresignal, men hva som er høyt, avhenger av hvor stabile inntektene er.
Mer i leksjonen «Gjeld og finansiell helse»- Omsetning
Alle pengene selskapet får inn fra salg av varer og tjenester i en periode, før kostnader er trukket fra. Omsetningen sier noe om hvor stor virksomheten er, men ingenting om hvor lønnsom den er.
Mer i leksjonen «Omsetning, resultat og marginer»- Omvendt DCF
Snur DCF-analysen: tar dagens aksjekurs som gitt og regner ut hvilken vekst og lønnsomhet selskapet må levere for at kursen skal gi mening. Spørsmålet blir «hva må jeg tro om fremtiden?» i stedet for «hva er aksjen verdt?».
Mer i leksjonen «Hva må du tro? Omvendt DCF»- Opsjon
En kontrakt som gir retten, men ikke plikten, til å kjøpe eller selge en aksje til en avtalt pris før en avtalt dato. En kjøpsopsjon følger aksjen, men svinger ofte mye mer i prosent, og kan bli verdiløs ved forfall.
Mer i leksjonen «Hva er en opsjon?»- P/E
Aksjekursen delt på resultatet per aksje. Et P/E på 15 betyr at du betaler 15 kroner for hver krone selskapet tjener per aksje i året. Lavt P/E kan bety at aksjen er billig, eller at markedet venter svakere inntjening.
Mer i leksjonen «Verdsettelse: P/E og EV/EBIT»- Rentedekning
Driftsresultatet delt på rentekostnadene, altså hvor mange ganger driften dekker rentene. Nærmer tallet seg 1, går nesten hele driftsresultatet til långiverne.
Mer i leksjonen «Gjeld og finansiell helse»- Skjermingsfradrag
Et fradrag som gjør at en liten del av avkastningen på aksjer kan tas ut uten skatt. Fradraget regnes av det som er investert, med en sats som fastsettes for hvert år.
Mer i leksjonen «Aksjesparekonto og skatt»- Spredning (diversifisering)
Å fordele pengene på flere selskaper, bransjer og gjerne land. Spredning fjerner ikke risikoen i markedet som helhet, men gjør at ett selskaps problemer rammer en mindre del av formuen.
Mer i leksjonen «Risiko, spredning og tidshorisont»- Tapsaversjon
At et tap kjennes sterkere enn en like stor gevinst. Det kan føre til at man holder fast på en aksje som har falt, bare for å slippe å ta tapet.
Mer i leksjonen «Vanlige tankefeller»- Utbytte
Penger et selskap betaler direkte til aksjonærene, som regel én eller flere ganger i året. Utbyttet betales normalt av overskuddet eller den frie kontantstrømmen.
Mer i leksjonen «Utbytte»- Utdelingsgrad
Utbyttet delt på overskuddet, altså hvor stor del av det selskapet tjener, som betales ut. Over 100 prosent betyr at selskapet betaler ut mer enn det tjener.
Mer i leksjonen «Utbytte»- Utvanning
Når selskapet utsteder nye aksjer, slik at hver eksisterende aksjonær eier en mindre andel enn før. Mer enn 10 prosent nye aksjer i året regnes gjerne som mye.
Mer i leksjonen «Røde flagg»- Valutarisiko
Risikoen for at avkastningen i kroner endrer seg fordi kronen styrker eller svekker seg. En amerikansk aksje kan stige i dollar og likevel falle i kroner, hvis dollaren svekker seg mot kronen.
Mer i leksjonen «Utenlandske aksjer og valuta»- Vollgrav
Noe som beskytter et selskaps overskudd mot at konkurrenter kopierer det bort, for eksempel et sterkt varemerke, patenter, høye kostnader ved å bytte leverandør eller nettverkseffekter.
Mer i leksjonen «Vollgrav og kvalitet»