StocksToPick

Leksjon 3 av 20

Slik tjener selskaper penger

Du legger en Grandiosa i handlekurven og betaler i kassen. Hvor blir pengene av? Butikken tar sin del. Resten går til Orkla, som må betale for mel, ost, fabrikk, lastebiler og lønn før det er noe igjen.

Et selskap tjener penger ved å ta mer betalt for en vare eller en tjeneste enn det koster å lage og levere den. Måten selskapet gjør dette på, kalles forretningsmodellen. Å forstå den er første steg for å forstå om et selskap er sunt.

Hva tror du?Et selskap som lager mat, får inn én krone. Hvor mye tror du er igjen når råvarer, lønn og frakt er betalt?Se svaret

Ofte ikke mer enn 10 til 15 øre, og hos mange enda mindre. Det meste av pengene et selskap får inn, går rett ut igjen: til dem som leverer råvarer, til de ansatte og til frakt og reklame. I regnestykket lenger ned er det 15 øre igjen av hver krone.

Tre spørsmål å stille

Hva leverer selskapet, og til hvem? Hvordan tar det betalt: engangssalg, abonnement eller noe annet? Og hva gjør at kundene kommer tilbake, og at konkurrenter ikke lett kan ta dem?

Svarene på disse tre spørsmålene sier ofte mer om et selskap enn et helt regnskap gjør.

Eksempel: kronene gjennom Orkla

Oppdiktet eksempel: Orkla lager mat og andre merkevarer som selges i dagligvarebutikker. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke Orklas egne tall. Et år kommer det inn 40 milliarder kroner fra kundene. Dette kalles omsetningen. Slik fordeler pengene seg:

  • 20 milliarder går til råvarer og emballasje, som mel, ost og esker.
  • 8 milliarder går til lønn til de ansatte.
  • 6 milliarder går til frakt, reklame og annet.
  • 6 milliarder er igjen som driftsresultat, altså overskuddet fra driften før renter og skatt.
Omsetning: 40 mrd. kr20866Mrd. krGår tilAv hver krone20Råvarer og emballasje50 øre8Lønn20 øre6Frakt, reklame og annet15 øre6Driftsresultat15 øre
Oppdiktet eksempel: Orkla i ett år i regnestykket. Bredden på hver del viser hvor mye av omsetningen den tar.

Av hver krone kundene betaler, sitter Orkla altså igjen med 15 øre i regnestykket. Overskudd er rett og slett inntekter minus kostnader: 40 minus 34 er 6. Det er dette overskuddet som kan gå til utbytte, nedbetaling av gjeld eller nye fabrikker.

Fire måter å ta betalt på

Selskaper du kjenner, tar betalt på ganske ulike måter.

  • Varer du kjøper igjen og igjen. Orkla selger mat, snacks og godteri. Hver vare koster lite, men du kommer tilbake uke etter uke.
  • Abonnement. Spotify tar en fast pris hver måned fra dem som abonnerer. Selskapet vet omtrent hva som kommer inn neste måned, så lenge kundene blir. En stor del av pengene går videre til dem som eier rettighetene til musikken.
  • Store engangssalg. Tesla selger biler. Hvert salg er stort, men det kan gå mange år før samme kunde trenger en ny bil.
  • Forskjellen mellom to renter. DNB låner ut penger til høyere rente enn banken selv betaler for innskudd. Forskjellen kalles rentemargin.

Ingen av måtene er best. Men de gir ulike spørsmål. For abonnementet: Hvor mange sier opp? For engangssalget: Hvor kommer neste kunde fra? For banken: Hvor mange lån blir ikke betalt tilbake?

Faste og variable kostnader

Hva tror du?Et selskap øker salget med 10 prosent. Øker overskuddet også med 10 prosent?Se svaret

Sjelden akkurat. Det kommer an på kostnadene. Står mange av kostnadene stille når salget øker, vokser overskuddet mer enn salget. Må selskapet gi store rabatter eller ansette mange nye for å klare veksten, kan overskuddet vokse mindre enn salget, eller til og med falle.

Kostnader oppfører seg ulikt når salget endrer seg.

Variable kostnader følger salget. Lager Orkla flere pizzaer, trengs det mer mel og ost. Faste kostnader er omtrent de samme uansett: fabrikken, maskinene og mye av lønnen.

Dette betyr mye for overskuddet. La oss si at 20 av de 34 milliardene i kostnader er variable, og at 14 er faste. Øker salget med 10 prosent, til 44 milliarder, stiger de variable kostnadene til 22. De faste står stille på 14. Driftsresultatet blir 44 minus 36, altså 8 milliarder.

Salget steg 10 prosent, men overskuddet steg med en tredjedel, fra 6 til 8. Det virker like sterkt motsatt vei. Faller salget 10 prosent, til 36 milliarder, blir driftsresultatet 4 milliarder. Det er et fall på en tredjedel.

Selskaper med høye faste kostnader, som flyselskaper og hoteller, svinger derfor mer i overskudd enn i salg.

Hvorfor dette betyr noe når du leser en aksjeanalyse

Når vi vurderer et selskap, ser vi først på om forretningsmodellen er lett å forstå. Tjener selskapet penger på noe folk trenger igjen og igjen? Eller er inntektene avhengige av én stor kunde, ett enkelt prosjekt eller svingende råvarepriser? En forutsigbar forretningsmodell er lettere å vurdere enn en uforutsigbar.

Legg merke til at en god forretningsmodell ikke er det samme som en god aksje. Prisen du betaler for aksjen, spiller også en stor rolle. Det kommer vi tilbake til i leksjonen om verdsettelse.

Noen forretningsmodeller er dessuten mer sykliske enn andre. Syklisk betyr at inntektene følger opp- og nedturene i økonomien.

Et selskap som leverer noe folk trenger uansett, som mat eller strøm, har gjerne mer stabile inntekter enn et selskap som lever av noe folk kan utsette, som nye biler eller reiser. Ingen av delene er automatisk bedre. Men det er nyttig å vite hvilken type selskap du ser på før du leser tallene.

Vanlige feil

  • Å forveksle et populært produkt med en lønnsom forretningsmodell. Et produkt kan være elsket av kundene og likevel gi tap, hvis det koster for mye å lage og levere.
  • Å se bort fra hvem kundene er. Står én kunde for halvparten av inntektene, kan én tapt kontrakt endre alt.
  • Å tro at mer omsetning alltid er bra. Vokser salget fordi selskapet gir store rabatter, kan overskuddet krympe mens omsetningen øker.
  • Å glemme syklusen. Et godt år for et syklisk selskap sier lite om hvordan neste nedgang blir.
  • Å blande god virksomhet med god aksje. Også det beste selskapet kan bli priset for høyt.

Les mer i Omsetning, resultat og marginer og Vollgrav og kvalitet.

Test deg selv

Spørsmål 1 av 4Hva er en forretningsmodell?

Tilbake til alle leksjonerSlå opp ord i ordlisten