Leksjon 1 av 20
Hva er en aksje?
Du tar en Grandiosa ut av fryseren og en pose Toro-suppe ut av skapet. Begge kommer fra samme selskap: Orkla. Det selskapet kan du eie en liten bit av.
Den biten heter en aksje. En aksje er en liten eierandel i et selskap. Med én aksje eier du en bitte liten del av alt: fabrikkene, maskinene, varemerkene og retten til en del av overskuddet. Jo flere aksjer du eier, jo større del av selskapet eier du.
Hva tror du?Du kjøper Orkla-aksjer på børsen for 5 000 kroner. Hvem får pengene?Se svaret
Ikke Orkla. Pengene går til den som solgte aksjene til deg, altså en annen investor. Selskapet får bare penger den gangen det selv utsteder nye aksjer. Etterpå bytter aksjene eier mellom investorer, uten at selskapet er med i handelen.
Hvorfor selskaper utsteder aksjer
Selskaper trenger penger for å vokse: bygge fabrikker, ansette folk eller utvikle nye produkter. Én måte er å låne pengene. Da får selskapet gjeld, som må betales tilbake med renter.
En annen måte er å utstede nye aksjer til investorer. Da får selskapet penger uten å måtte betale dem tilbake. Til gjengjeld deler det fremtidig overskudd og bestemmelsesrett med aksjonærene, altså de som eier aksjer.
Når et selskap er «børsnotert», betyr det at aksjene kan kjøpes og selges fritt på en børs, som Oslo Børs. Prisen på en aksje kalles kursen. Den endrer seg gjennom dagen, avhengig av hvor mange som vil eie aksjen, og hvor mange som vil ut av den.
Hva du faktisk eier
Som aksjonær har du tre viktige rettigheter:
- Du har rett til din andel av utbyttet når selskapet deler ut penger til eierne.
- Du kan stemme på generalforsamlingen. Det er eiernes årlige møte, der de blant annet velger styret.
- Du kan selge aksjen på børsen når den er åpen, til den prisen andre er villige til å betale.
Du har derimot ikke rett til å hente ut en del av selskapets kasse. Du bestemmer heller ikke over den daglige driften. Det gjør ledelsen og styret.
Går selskapet konkurs, får långivere og leverandører betalt før aksjonærene. Ofte er det ingenting igjen til eierne til slutt. Til gjengjeld er tapet ditt begrenset til det du betalte for aksjene.
Eksempel: 1 000 aksjer i Orkla
Oppdiktet eksempel: Vi regner på Orkla. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke Orklas egne tall. Vi later som om selskapet har én milliard aksjer, og at kursen er 50 kroner. Da blir regningen enkel.
Hele selskapet er dermed priset til 50 milliarder kroner på børsen. Du eier 1 000 aksjer. De er verdt 50 000 kroner.
Hvor stor del av Orkla eier du da? 1 000 delt på én milliard er en milliondel, altså 0,0001 prosent. Det er lite. Men det er en ekte eierandel, med de samme rettighetene per aksje som de største eierne har.
Et år tjener Orkla 4 milliarder kroner i regnestykket. Selskapet deler ut 2 milliarder av dem som utbytte. Det blir 2 kroner per aksje. Med 1 000 aksjer får du 2 000 kroner, før skatt.
Resten av overskuddet blir værende i selskapet. Det kan gå til nye fabrikker eller nye produkter, som du fortsatt eier din lille del av.
Hva tror du?Orkla tjener 4 milliarder kroner i regnestykket. Kan du kreve din milliondel, 4 000 kroner, utbetalt?Se svaret
Nei. Overskuddet tilhører selskapet til eierne har bestemt noe annet. Styret foreslår hvor mye som skal deles ut, og generalforsamlingen vedtar det. I regnestykket ble det 2 kroner per aksje, altså 2 000 kroner til deg. De andre 2 000 kronene blir stående i selskapet du eier en bit av.
To måter å tjene penger på
En aksje kan gi deg penger på to måter.
Den første er utbytte: penger selskapet deler ut til eierne, som de 2 kronene per aksje i regnestykket. Ikke alle selskaper betaler utbytte. Noen bruker heller hele overskuddet på å vokse.
Den andre er kursstigning. Tenk deg at Orkla en dag melder at salget går bedre enn ventet. Investorene tror selskapet vil tjene mer fremover, og kursen stiger fra 50 til 60 kroner.
Ingenting har endret seg i fabrikkene ennå, men aksjene dine er nå verdt 60 000 kroner. Andelen din er den samme som før: en milliondel.
Begge deler kan gå motsatt vei. Utbyttet kan bli kuttet i et dårlig år. Kursen kan falle til 40 kroner, og da er aksjene verdt 40 000 kroner. Gevinsten eller tapet er dessuten bare et tall på skjermen helt til du selger.
Hvem er på den andre siden av handelen?
Hver gang du kjøper en aksje, er det noen som selger den. Dere ser på samme selskap og samme kurs, og har likevel kommet til hver deres konklusjon.
Selgeren kan trenge pengene til noe annet. Hun kan også mene at aksjen er blitt for dyr. Du vet ikke hvilken forklaring som stemmer. Men det er nyttig å huske at en handel alltid har to parter med ulikt syn eller ulike behov.
Børsen er møteplassen som gjør dette enkelt. Der samles alle som vil kjøpe, og alle som vil selge, og kursen settes der de møtes. Selve handelen går gjennom en bank eller en nettmegler.
Hva bestemmer prisen?
Aksjekursen speiler hva investorer tror selskapet er verdt i dag og i fremtiden. Går forventningene til inntjening opp, stiger ofte kursen. Blir utsiktene mer usikre, kan kursen falle, selv om selskapet ikke har gjort noe galt.
Derfor svinger aksjekurser mye mer enn selve virksomheten gjør fra dag til dag. Folk spiser omtrent like mye pizza og suppe denne uken som forrige uke. Kursen kan likevel flytte seg flere prosent på én dag.
Å eie en aksje er derfor ikke det samme som å spå kursen i morgen. Det er å eie en bit av en virksomhet over tid, med de svingningene og den risikoen det innebærer.
Vanlige feil
- Å tro at lav kurs betyr billig aksje. En aksje til 5 kroner er ikke billigere enn en til 500 kroner. Det som teller, er prisen på hele selskapet sammenlignet med hva det tjener.
- Å blande kurs og virksomhet. En kurs som faller, betyr ikke alltid at selskapet går dårlig, og en kurs som stiger, betyr ikke alltid at det går bra.
- Å glemme at antall aksjer kan endre seg. Utsteder selskapet nye aksjer, eier hver gamle aksje en mindre del enn før. Dette kalles utvanning, og du kan lese mer om det i Røde flagg.
- Å tro at aksjonærene står først i køen. Går det galt, får långivere betalt før eierne.
- Å tro at pengene dine går til selskapet. Kjøper du på børsen, går pengene til den forrige eieren.
Vil du forstå mer om hvordan selskaper faktisk tjener penger, og hvorfor tidshorisont betyr så mye når du eier aksjer? Les videre i Slik tjener selskaper penger og Risiko, spredning og tidshorisont.