Leksjon 13 av 20
Risiko, spredning og tidshorisont
Du skal bære tjue egg hjem fra gården. Legger du alle i én kurv og snubler, er alle knust. Fordeler du dem på fire kurver og mister én, har du fortsatt femten egg.
På børsen er eggene pengene dine, og kurvene er selskapene du eier. Vi bruker fire kjente selskaper på Oslo Børs som eksempel: Equinor, DNB, Mowi og Telenor.
Risiko kan håndteres, ikke fjernes
All aksjeinvestering innebærer risiko. Selv de mest solide selskapene kan oppleve dårlige år, uforutsette hendelser eller endringer i bransjen som svekker inntjeningen. Du kan ikke fjerne denne risikoen helt, men du kan håndtere den fornuftig.
Spredning: ikke legg alt i én kurv
Spredning, også kalt diversifisering, betyr å fordele pengene på flere selskaper, bransjer og gjerne land, i stedet for å satse alt på én aksje.
Går det dårlig med ett selskap, påvirker det bare en del av pengene dine, ikke alt. Deler du likt på tre selskaper, ligger en tredjedel i hvert. Et svakt år i ett av dem rammer da bare den tredjedelen direkte.
Spredning fjerner ikke risikoen i markedet som helhet. Den reduserer risikoen for at problemene i ett enkelt selskap skal ramme deg hardt.
Hva tror du?Du har 100 000 kroner i én aksje, og den faller 50 prosent. Hvor mye hadde du tapt hvis pengene var delt likt på fire aksjer, og bare denne ene falt?Se svaret
12 500 kroner, altså 12,5 prosent av pengene. Med fire aksjer ligger 25 000 kroner i hver, og halvparten av 25 000 er 12 500. Fallet i aksjen er like stort som før. Forskjellen er hvor mye av pengene dine som lå der. Alt i én aksje hadde gitt et tap på 50 000 kroner.
Eksempel: fire aksjer
Oppdiktet eksempel: Du har 100 000 kroner fordelt likt på Equinor, DNB, Mowi og Telenor, altså 25 000 kroner i hver. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke selskapenes egne tall, og regnestykket sier ingenting om de virkelige aksjene.
Én av de fire aksjene faller 50 prosent. Hvilken det er, spiller ingen rolle for regnestykket. Tapet blir 12 500 kroner, eller 12,5 prosent av helheten.
Slik ser det samme fallet ut med færre og flere aksjer:
- Ligger alt i én aksje, taper du 50 000 kroner, altså halvparten.
- Er pengene fordelt likt på 10 aksjer, ligger 10 000 kroner i hver. Tapet blir 5 000 kroner, eller 5 prosent av helheten.
- Er pengene fordelt likt på 20 aksjer, blir tapet 2 500 kroner, eller 2,5 prosent.
Fallet i den ene aksjen er like stort hver gang. Det er bare betydningen for helheten som endrer seg. Legg også merke til at de første aksjene demper mest: Fra én til fire aksjer går tapet fra 50 til 12,5 prosent. Fra ti til tjue går det bare fra 5 til 2,5.
Dra i antall aksjer og i størrelsen på fallet under, og se hva som skjer med helheten.
Prøv selv
Hvor hardt rammer ett fall når pengene er spredt?
- Ligger i hver aksje
- 25 000 kr
- Tap i kroner
- 12 500 kr
- Tap for helheten
- 12,5 %
Oppdiktet eksempel
Spredningen har likevel en grense. Faller hele børsen 30 prosent, faller de fleste aksjene samtidig. Da hjelper det lite å eie 20 av dem.
Fire selskaper, fire drivere
Spredning fungerer best når selskapene ikke påvirkes av akkurat de samme tingene. De fire i eksempelet lever av ulike ting:
- Equinor selger olje og gass. Inntjeningen følger prisene på dem.
- DNB er en bank. Inntjeningen henger sammen med rentenivået og med hvor mange kunder som klarer å betale lånene sine.
- Mowi driver lakseoppdrett. Inntjeningen følger lakseprisen.
- Telenor selger mobil- og bredbåndsabonnementer. Inntektene kommer jevnt, måned for måned.
En lavere oljepris rammer Equinor direkte, men betyr lite for hvor mange som betaler mobilregningen. Det er dette som gjør at fire aksjer kan dempe svingningene.
Hva tror du?Du eier fem ulike selskaper. Alle fem lever av å frakte olje på skip. Er pengene godt spredt?Se svaret
Nei. Fem selskaper høres ut som spredning, men alle fem påvirkes av det samme. Faller fraktprisene, kan alle falle samtidig. Ekte spredning handler om å variere hva som driver resultatene, ikke bare om antall aksjer. Har alle selskapene dine stor eksponering mot samme råvare, samme land eller samme kunde, eier du i praksis nesten det samme fem ganger.
De fire i eksempelet har også noe felles. Alle er norske, alle handles på samme børs, og de kan falle samtidig når hele børsen faller. Derfor sprer mange også på flere land.
Et tap veier tyngre enn det ser ut
Det finnes en regneregel som forklarer hvorfor store tap er så viktige å unngå. Etter et fall må kursen stige mer i prosent enn den falt, for å komme tilbake.
- Etter et fall på 10 prosent må kursen stige rundt 11 prosent.
- Etter et fall på 20 prosent må den stige 25 prosent.
- Etter et fall på 50 prosent må den stige 100 prosent, altså dobles.
Grunnen er at oppgangen regnes av et mindre beløp. 100 000 kroner som halveres, blir 50 000. Skal 50 000 bli til 100 000 igjen, må de dobles.
I eksempelet med fire aksjer er tapet 12,5 prosent. Da må helheten stige rundt 14 prosent for å være tilbake. Det er langt mindre krevende enn en dobling.
Tidshorisont
Jo kortere tidshorisont du har, jo mer påvirkes du av kortsiktige svingninger, og de er i stor grad tilfeldige. Over en lang tidshorisont, gjerne flere år, får den underliggende utviklingen i selskapenes inntjening mer å si. Tilfeldige svingninger jevner seg mer ut.
Trengs pengene om ett år, kan et børsfall på 30 prosent bety at de må tas ut mens kursene er lave. Med 15 år foran seg har man lengre tid til at inntjeningen i selskapene får betydning. Ingenting sikrer likevel at kursene kommer tilbake.
Regler fremfor magefølelse
Mange investorer bestemmer seg for noen enkle regler på forhånd. Det kan være hvor mange selskaper de vil eie, hvor stor del av pengene som kan ligge i én aksje eller én bransje, og hvor ofte de går gjennom beholdningen.
Poenget er at reglene bestemmer, ikke magefølelsen fra dag til dag. Det gjør det lettere å være konsekvent når markedet svinger, og lettere å se i etterkant om tilnærmingen har fungert.
Ingenting av dette fjerner risikoen for tap. Historisk avkastning sier heller ikke hva som skjer fremover. Spredning og tidshorisont er verktøy for å håndtere risiko fornuftig, ikke en beskyttelse mot alle tap.
Vanlige feil
- Å tro at mange aksjer alltid betyr god spredning. Ti selskaper i samme bransje kan falle samtidig.
- Å tro at spredning beskytter mot alt. Et fall i hele markedet rammer de fleste aksjer samtidig.
- Å glemme når pengene trengs. Penger som skal brukes snart, kan bli rammet av et børsfall akkurat når de trengs.
- Å la én aksje vokse seg altfor stor. En aksje som har steget mye, kan etter hvert utgjøre en stor del av beholdningen uten at noen har bestemt det.
- Å tro at historisk avkastning sier hva som kommer. Lange perioder med god avkastning kan følges av lange perioder med svak avkastning.
Les mer i Utbytte, Momentum og Vanlige tankefeller.