Leksjon 18 av 20
Vanlige tankefeller
Du skulle bare ha melk, men går ut av butikken med tre poser. «Ta 3, betal for 2» virket som en god handel der og da. Hjemme lurer du på hva du skal med tre glass oliven.
Ingen handler helt rasjonelt, og ingen investerer helt rasjonelt heller. Hjernen bruker snarveier for å ta raske beslutninger, og i hverdagen fungerer de stort sett godt. I aksjemarkedet, der usikkerheten er stor og kursene endrer seg hele tiden, kan de samme snarveiene føre til dyre feil. Det første steget er å kjenne dem igjen.
Eksempel: Ola og Nordlys Elsykkel
Oppdiktet eksempel: Nordlys Elsykkel ASA er et selskap vi har funnet på. Ola hører i lunsjen at aksjen har steget 80 prosent på tre måneder. Tallene er funnet på for å forklare. Alle rundt bordet snakker om selskapet, og Ola vil ikke gå glipp av mer. Samme kveld investerer han til 60 kroner per aksje.
De neste ukene leser han mye om selskapet på nettet, men bare innleggene som er positive. De kritiske blar han forbi. To måneder senere står aksjen i 40 kroner. Ola sier til seg selv at han ikke kan gå ut før kursen er tilbake på 60, for da har han jo ikke tapt noe. Han investerer heller mer, for å få ned snittprisen.
På noen måneder har Ola gått i flere av fellene nedenfor. Det sier ikke om selskapet er godt eller dårlig. Det sier noe om hvordan beslutningene ble tatt.
Hva tror du?Ola vil ikke gå ut før kursen er tilbake på 60 kroner. Hvorfor akkurat 60?Se svaret
Fordi det var prisen han selv betalte. Tallet betyr noe for Ola, men ingenting for markedet. Kursen om et år avhenger av hvordan det går med selskapet, ikke av hva én aksjonær ga for aksjen. Fellen heter forankring, og du finner den lenger ned.
Sju vanlige tankefeller
Flokken og frykten for å gå glipp av noe
Når alle rundt oss gjør noe, føles det tryggere å gjøre det samme. Det er derfor vi heller velger restauranten som er full, enn den tomme ved siden av. Frykten for å gå glipp av noe kalles ofte FOMO, etter det engelske «fear of missing out». I aksjemarkedet kan flokken føre til at man kommer inn etter at mye av oppgangen allerede har skjedd.
Nylighet
Vi legger mest vekt på det som har skjedd nylig. Etter en uke med sol er det lett å tro at hele sommeren blir fin. En aksje som har steget mye de siste ukene, føles derfor som en aksje som vil fortsette å stige. Momentum er noe annet: et mønster som er målt over mange aksjer og lang tid, ikke en følelse om én aksje.
Bekreftelse
Vi leter etter informasjon som bekrefter det vi allerede tror, og overser det som taler imot. Den som har bestemt seg for en bilmodell, legger merke til de gode testene og glemmer de dårlige. Ola leste bare de positive innleggene.
Forankring
Det første tallet vi ser, blir et anker som styrer vurderingen etterpå. En jakke som er satt ned fra 2 000 til 1 000 kroner, føles billig, selv om den kanskje aldri var verdt 2 000. For Ola ble 60 kroner et anker. Men aksjen vet ikke hva han betalte for den.
Tapsaversjon
Et tap gjør mer vondt enn en like stor gevinst gjør godt. Studier antyder at et tap kjennes omtrent dobbelt så sterkt, men tallet varierer mye fra person til person. Å miste en hundrelapp kan ødelegge mer av dagen enn det gleder å finne en. I aksjemarkedet kan det føre til at man holder fast på en aksje som har falt, bare for å slippe å ta tapet.
Hva tror du?Du får tilbud om et veddemål med mynt og kron. Kron gir deg 1 000 kroner. Mynt koster deg 1 000 kroner. Blir du med?Se svaret
De fleste sier nei. Sjansene er like, men tapet kjennes sterkere enn gevinsten. I studier blir mange først med når gevinsten er omtrent dobbelt så stor som tapet. Også det tallet varierer mye fra person til person.
Sunk cost
Penger og tid vi allerede har brukt, påvirker hva vi gjør videre, selv om de ikke kan hentes tilbake. Den som har betalt for kinobilletten, blir gjerne sittende gjennom en kjedelig film. Det som teller, er om resten av filmen er verdt tiden, ikke hva billetten kostet. Ola la inn mer penger fordi han allerede hadde lagt inn mye.
Overmot
De fleste tror de er bedre enn gjennomsnittet. I undersøkelser mener et stort flertall av bilførere at de kjører bedre enn snittet, noe som ikke kan stemme for alle. I aksjemarkedet kan overmot føre til at man handler for ofte, sprer for lite og undervurderer risikoen.
Fellene virker også når kursen stiger
Tankefeller handler ikke bare om aksjer som faller. Mange selger en aksje som har steget litt, for å være sikre på at gevinsten ikke blir borte, og beholder aksjene som har falt. Forskere kaller det disposisjonseffekten. Resultatet kan bli en portefølje der det som har gått dårlig, blir liggende, mens det som har gått bra, er solgt.
Overmot vokser også i oppgang. Etter noen gode handler er det lett å tro at det skyldes dyktighet, selv om hele markedet steg.
Motvekter
Det finnes ingen vaksine mot tankefeller, men noen enkle vaner kan gjøre dem svakere:
- Å skrive ned hvorfor. Når grunnen til en investering står skrevet, er det lettere å se senere om den fortsatt holder.
- Å bestemme hva som ville endret mening. Står det på forhånd hva som ville vært et faresignal, er det lettere å legge merke til det når det skjer.
- Å lese motargumentene. De beste argumentene mot er ofte de mest nyttige å kjenne til.
- Å lage regler på forhånd. For eksempel hvor stor del av pengene som kan ligge i én aksje. Regler laget i ro er lettere å følge når markedet er urolig.
- Å vurdere fra i dag. Spørsmålet er hvordan selskapet ser ut nå, ikke hva aksjen kostet da man gikk inn.
Ola en gang til
Tenk deg at Ola hadde brukt motvektene. Før han gikk inn, skrev han ned hvorfor: han trodde selskapet ville selge flere sykler de neste årene. Han skrev også hva som ville få ham til å endre mening, for eksempel to kvartaler på rad med fallende salg. Og han bestemte at én aksje ikke skulle være mer enn en tidel av pengene.
Da kursen sto i 40 kroner, hadde han noe å sjekke mot. Holdt grunnen fortsatt? Hadde faresignalet kommet? Svaret kunne blitt å bli, å gå ut eller å gå inn med mer. Poenget er at svaret ville bygget på det han skrev ned, ikke på tallet 60.
Vanlige feil
- Å tro at man selv er immun. Tankefellene rammer alle, også erfarne investorer. Å kjenne dem igjen gjør dem svakere, men fjerner dem ikke.
- Å sjekke kursen hele tiden. Jo oftere man ser på kursen, jo flere små fall ser man, og jo sterkere virker tapsaversjonen.
- Å bytte strategi etter hver nyhet. En plan som endres hver uke, er ingen plan.
- Å blande en god historie med en god investering. Et spennende selskap kan være priset så høyt at mye av det gode allerede er med i kursen.
Les mer i Momentum, Risiko, spredning og tidshorisont og Røde flagg.