Leksjon 6 av 20
Gjeld og finansiell helse
To naboer har like stort boliglån. Den ene har fast lønn hver måned. Den andre lever av provisjon, som svinger fra måned til måned. Hvem sover best når renten stiger?
Slik er det med selskaper også. De fleste har gjeld, og det er ikke nødvendigvis et problem. Gjeld kan betale for fornuftige investeringer uten at selskapet må hente inn nye aksjonærer. Problemet oppstår når gjelden blir stor i forhold til hvor mye selskapet tjener, eller når det ikke lenger klarer å betale rentene.
Hva tror du?To selskaper har akkurat like stor gjeld. Er de like sårbare?Se svaret
Nei. Det kommer an på hvor mye de tjener, og hvor jevnt pengene kommer inn. Et selskap med høy og stabil inntjening tåler mye mer gjeld enn et selskap der inntektene svinger. Derfor måler vi alltid gjelden mot inntjeningen.
Nettogjeld i forhold til EBITDA
Et vanlig mål på finansiell helse er nettogjeld delt på EBITDA.
Nettogjeld er all rentebærende gjeld minus kontantene selskapet har tilgjengelig. Rentebærende gjeld er lån selskapet betaler renter på. EBITDA er driftsresultatet før avskrivninger. Det brukes som et grovt mål på hvor mye kontanter driften gir.
Er nettogjelden fem ganger så høy som EBITDA eller mer, regnes det gjerne som et faresignal. Da kan selskapet bruke svært lang tid på å betale ned gjelden, og det har mindre å gå på hvis driften svikter.
Rentedekning
Et annet enkelt mål er rentedekning: driftsresultatet delt på rentekostnadene. Det viser hvor mange ganger driften dekker rentene.
En rentedekning på 10 betyr at selskapet tjener ti ganger så mye på driften som det betaler i renter. Nærmer tallet seg 1, går nesten hele driftsresultatet til långiverne.
Likviditet: penger til å betale regningene
Vi ser også på likviditet: Har selskapet nok kontanter og lett omsettelige eiendeler til å dekke kortsiktige forpliktelser? Et selskap kan være lønnsomt på lang sikt, og likevel få problemer hvis det går tomt for kontanter på kort sikt.
Eksempel: Orkla, Telenor og et rederi
Oppdiktet eksempel: Vi sammenligner tre selskaper, med tall i milliarder kroner. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke Orklas eller Telenors egne tall. Det tredje selskapet, Havbris Rederi ASA, finnes ikke. Det er diktet opp.
Orkla har lån på 12 og 2 i kontanter. Nettogjelden er altså 10. EBITDA er 8, så nettogjeld delt på EBITDA er 1,25. Driftsresultatet er 6 og rentekostnadene 0,5. Det gir en rentedekning på 12.
Telenor eier mobilnett som koster mye å bygge. Nettogjelden er 48 og EBITDA 16, altså 3 ganger EBITDA. Driftsresultatet er 9 og rentene 1,5, som gir en rentedekning på 6. Det er mer gjeld enn hos Orkla. Men kundene betaler mobilregningen hver måned, så inntektene kommer jevnt.
Havbris Rederi eier store skip, delvis betalt med lån. Nettogjelden er 15 og EBITDA 3. Det gir 5, akkurat på nivået som gjerne regnes som et faresignal. Driftsresultatet er 2 og rentene 1, altså en rentedekning på 2.
Hva tror du?EBITDA i rederiet faller fra 3 til 2 milliarder. Gjelden er uendret på 15. Hva skjer med forholdstallet?Se svaret
Det stiger fra 5 til 7,5, uten at rederiet har lånt en krone mer. Samtidig faller driftsresultatet til 1 milliard, og rentedekningen til 1. Da går hele driftsresultatet til renter. Det er lite igjen å gå på hvis også neste år blir svakt.
Prøv selv
Hva skjer når gjelden eller inntjeningen til Havbris Rederi endrer seg?
- Nettogjeld delt på EBITDA
- 5
- Hva det betyr
- Regnes gjerne som et faresignal. Lite å gå på hvis inntjeningen faller.
Oppdiktet eksempel
Fem ganger EBITDA er høyt, men trenger ikke være faretruende i en bransje med stabile, langsiktige kontrakter. Rederiet lever derimot av fraktpriser som svinger mye. Det samme gjeldsnivået gir derfor mer risiko her enn i et selskap med jevne inntekter.
Regnestykket sier ingenting om de virkelige selskapene. Det viser bare hvordan målene virker.
Gjeld forsterker både oppturer og nedturer
Hvorfor låner selskaper i det hele tatt? Fordi gjeld kan gi eierne mer igjen for pengene. Men bare så lenge det går bra.
Tenk deg et anlegg som koster 100 millioner kroner, og som gir 10 millioner i resultat hvert år. Vi ser bort fra skatt. Betaler eierne alt selv, får de 10 prosent avkastning på pengene sine.
Låner de halvparten til 5 prosent rente, går 2,5 millioner til renter. Eierne sitter igjen med 7,5 millioner, men de har bare skutt inn 50. Det er 15 prosent.
Så kommer et svakt år, og resultatet faller til 2 millioner. Uten gjeld får eierne 2 prosent. Med gjeld må rentene på 2,5 millioner fortsatt betales, og eierne taper en halv million. Gjelden gjorde det gode året bedre og det svake året verre.
Lånevilkår og forfall
To ting til er verdt å se etter.
Det første er når gjelden forfaller. Et lån som løper ut, må betales tilbake eller erstattes med et nytt. Det siste kalles refinansiering. Har rentene steget i mellomtiden, blir det nye lånet dyrere. Mye gjeld som forfaller snart, gjør derfor selskapet mer sårbart enn langsiktig gjeld med fast rente.
Det andre er lånevilkårene, ofte kalt covenants. Det er krav banken setter for å låne ut pengene, for eksempel at nettogjelden ikke får være høyere enn et bestemt antall ganger EBITDA. Bryter selskapet et slikt krav, kan banken kreve bedre betalt, eller i verste fall kreve pengene tilbake.
Hvorfor vi bruker flere mål samtidig
Ikke noe enkelt tall forteller hele historien. Vi ser derfor på gjeld i forhold til inntjening, likviditet på kort sikt og hvor stabil kontantstrømmen er, samlet.
Bransjen spiller også inn. Kraftselskaper og eiendomsselskaper har ofte høyere gjeld enn programvareselskaper, fordi de eier dyre anlegg som gir stabile inntekter i mange tiår.
Vanlige feil
- Å tro at all gjeld er dårlig. Gjeld kan finansiere lønnsomme investeringer billigere enn nye aksjer. Det er størrelsen i forhold til inntjeningen som teller.
- Å se på gjelden uten å se på kontantene. Et selskap med mye gjeld og nesten like mye i kontanter kan ha lav nettogjeld.
- Å bruke et godt år som målestokk. Forholdstallet ser best ut når inntjeningen er på topp. Det er nyttig å regne på hva som skjer om EBITDA faller med en tredjedel, slik det gjorde for rederiet i eksempelet.
- Å sammenligne gjeld på tvers av bransjer uten å tenke på inntektene. Et kraftselskap med lange kontrakter tåler mer gjeld enn et selskap med svingende priser.
- Å glemme når gjelden forfaller. Lån som skal refinansieres snart, kan bli dyrere hvis rentene har steget.
Les mer i Røde flagg og Fri kontantstrøm.