StocksToPick

Leksjon 8 av 20

Hva må du tro? Omvendt DCF

Du er på visning. Leiligheten koster fem millioner, og megleren sier at området «kommer til å bli veldig populært». Prisen bygger altså på noe som ikke har skjedd ennå.

Slik er det med aksjer også. Nvidia lager databrikkene som brukes til kunstig intelligens, og mange venter at selskapet skal vokse mye. Men hvor mye vekst må til for at en bestemt kurs skal gi mening? Det går an å regne ut.

Hva tror du?To selskaper tjener like mye penger i dag. På børsen koster det ene dobbelt så mye som det andre. Hva forteller det deg?Se svaret

At markedet venter at det dyreste skal tjene mye mer i fremtiden. Kursen er betaling for alle årene som kommer, ikke bare for i år. Prisforskjellen sier ingenting om hvem som får rett. En omvendt DCF setter et tall på forventningen, slik at du kan vurdere den selv.

Vanlig DCF: fra anslag til verdi

DCF står for «discounted cash flow», på norsk diskontert kontantstrøm. Du anslår hvor mye penger selskapet får til overs hvert år fremover, og regner alle beløpene om til en verdi i dag.

Problemet er at anslagene er usikre. Ingen vet hva et selskap tjener om åtte år, og et litt endret anslag kan gi en helt annen verdi.

Hva er 100 kroner om ti år verdt i dag?

Penger du får senere, er mindre verdt enn penger du har nå. Hundre kroner i dag kan du sette i arbeid med en gang, og fremtiden er usikker. Derfor regner vi ned fremtidige beløp med en diskonteringsrente. Det er avkastningen du krever i året for å vente og ta risiko.

Med 9 prosent i året er 100 kroner om ett år verdt rundt 92 kroner i dag. 100 kroner om ti år er verdt bare rundt 42 kroner.

Derfor teller vekst langt frem i tid mindre enn vekst de nærmeste årene. Og derfor må et selskap vokse mye for å forsvare en høy pris.

Snu spørsmålet

En omvendt DCF gjør det motsatte av en vanlig DCF. Den tar dagens aksjekurs som gitt, og regner ut hvilken vekst selskapet må levere for at kursen skal være rettferdig.

Spørsmålet er ikke lenger «hva er aksjen verdt?». Det er «hva må jeg tro om fremtiden for at denne prisen skal gi mening?».

Forutsetningene vi bruker

For at tallene skal kunne sammenlignes mellom selskaper, bruker vi de samme faste forutsetningene hver gang:

  • en diskonteringsrente på 9 prosent
  • en langsiktig vekst på 2 prosent i året etter år ti
  • en tidshorisont på 10 år med egne anslag

Disse tallene er ikke en spådom om hva som kommer til å skje. De er en felles målestokk, slik at «hva må du tro»-nivået kan sammenlignes på tvers av selskaper.

Vi regner på fri kontantstrøm, altså pengene selskapet sitter igjen med etter drift og investeringer. Prisen vi regner mot, er verdien av selskapet medregnet gjeld, EV. Til slutt sammenligner vi veksten prisen forutsetter, med hvor raskt selskapet faktisk har vokst de siste tre årene.

Eksempel: Nvidia

Oppdiktet eksempel: Vi regner per aksje. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke Nvidias egne tall. Kursen er 300 kroner, og fri kontantstrøm det siste året var 10 kroner per aksje. Vi later som om selskapet verken har gjeld eller ekstra kontanter. Da er EV det samme som markedsverdien.

Med de faste forutsetningene kan vi regne ut hva kontantstrømmen er verdt i dag ved ulik vekst de neste ti årene:

  • Ingen vekst: rundt 126 kroner per aksje.
  • 5 prosent vekst i året: rundt 182 kroner.
  • 10 prosent vekst i året: rundt 265 kroner.
  • For å nå kursen på 300 kroner trengs rundt 11,7 prosent vekst i året.
Verdi i dag, kr per aksjeKursen: 300 krIngen vekstca. 1265 % vekst i åretca. 18210 % vekst i åretca. 265Rundt 11,7 % vekst i året300
Oppdiktet eksempel med de faste forutsetningene: 9 prosent diskonteringsrente, 2 prosent langsiktig vekst og 10 år. Den stiplede linjen er kursen.

Kursen i regnestykket forutsetter altså nesten 12 prosent vekst hvert år i ti år. Da må fri kontantstrøm omtrent tredobles, fra 10 til rundt 30 kroner per aksje.

Så ser vi bakover. I regnestykket har omsetningen vokst med 20 prosent i året de siste tre årene. Kravet er altså lavere enn det selskapet har levert i det siste. Men tre gode år er ikke ti. Jo større et selskap blir, desto vanskeligere er det å holde samme tempo, og høy fortjeneste lokker til seg konkurrenter.

Dette er det du «må tro» for at prisen skal gi mening: at veksten holder seg tosifret i ti år.

Hva tror du?I regnestykket vokser Nvidia 10 prosent i året i ti år. Er kursen på 300 kroner forsvart da?Se svaret

Nei, ikke i dette regnestykket. 10 prosent vekst gir en verdi på rundt 265 kroner, altså 35 kroner under kursen. Ti år med 10 prosent vekst er sterkt: Kontantstrømmen går fra 10 til rundt 26 kroner per aksje. Likevel holder det ikke, fordi kursen forutsetter enda mer. God vekst er ikke nok når prisen allerede regner med svært god vekst.

Når forventningene endrer seg

En omvendt DCF viser også hvorfor aksjer med høye forventninger kan svinge mye.

Tenk deg at markedet slutter å tro på 11,7 prosent vekst og i stedet tror på 5 prosent. I regnestykket faller verdien da fra 300 til rundt 182 kroner. Det er et fall på nesten 40 prosent, uten at selskapet tjener én krone mindre i dag.

Det virker begge veier. Begynner markedet å tro på høyere vekst enn før, stiger verdien like brått. Jo mer av prisen som hviler på fremtiden, desto mer flytter den seg når synet på fremtiden endrer seg.

Samme regnestykke for Orkla

Til sammenligning regner vi på Orkla, selskapet bak blant annet Grandiosa. Også her er tallene funnet på. Kursen er 50 kroner, fri kontantstrøm er 3 kroner per aksje, og vi ser bort fra gjelden.

Uten vekst er kontantstrømmen verdt rundt 38 kroner per aksje. For å nå 50 kroner trengs rundt 4 prosent vekst i året. Det er et mye lavere krav enn for Nvidia i regnestykket.

Det betyr ikke at den ene aksjen er et bedre valg enn den andre. Det betyr bare at de to prisene bygger på helt ulike forventninger. Regnestykket sier ingenting om de virkelige aksjene.

Hvorfor dette er nyttig

En omvendt DCF spår ikke fremtiden for deg. Den gjør de skjulte forventningene i prisen synlige, slik at du selv kan vurdere om de virker rimelige. Har selskapet vist lignende vekst før? Vokser markedet det selger i, raskt nok?

Metoden gir ikke ett riktig svar, men et sammenligningsgrunnlag. To selskaper i samme bransje kan se like dyre ut, mens det ene krever en langt mer urealistisk vekst enn det andre for å forsvare prisen.

Vanlige feil

  • Å lese tallet som en spådom. Veksten i prisen er det prisen forutsetter, ikke det som kommer til å skje.
  • Å glemme hvor følsomt regnestykket er. Små endringer i diskonteringsrenten eller den langsiktige veksten gir store utslag i verdien. Derfor holder vi forutsetningene faste.
  • Å sammenligne med feil historikk. Ett uvanlig godt eller dårlig år kan gi et skjevt bilde av hvor raskt selskapet pleier å vokse.
  • Å bruke metoden på selskaper med negativ eller svært ujevn kontantstrøm. Da blir regnestykket lite meningsfylt.
  • Å tro at lav vekst i prisen betyr at aksjen er billig. Selskapet kan krympe, og da er selv lave forventninger for høye.

Les mer i Verdsettelse: P/E og EV/EBIT og Vollgrav og kvalitet.

Test deg selv

Spørsmål 1 av 4Hva gjør en omvendt DCF?

Tilbake til alle leksjonerSlå opp ord i ordlisten