StocksToPick

Leksjon 11 av 20

Momentum

Det er sommer, og du går forbi to iskiosker. Foran den ene står det kø. Den andre er tom. Mange stiller seg i køen uten å ha smakt isen. Køen i seg selv trekker folk til.

Noe lignende skjer på børsen. Aksjer som har steget en stund, får oppmerksomhet, og flere følger etter. Det kalles momentum. Vi regner på Spotify, musikktjenesten mange betaler for hver måned, og ser både hva momentum måler, og hva det ikke kan si noe om.

Hva er momentum?

Momentum er en observasjon som er dokumentert i aksjemarkedet over mange tiår. Aksjer som har hatt god kursutvikling de siste månedene, har historisk hatt en tendens til å fortsette å gjøre det bra en stund til. Det motsatte gjelder også: Aksjer som har falt mye, har hatt en tendens til å fortsette å falle en stund.

Legg merke til ordet tendens. Det gjelder i snitt for store grupper av aksjer over lang tid. Det er ikke en regel for hva én enkelt aksje gjør neste måned.

Hvorfor skjer dette?

Det finnes flere forklaringer. Nyheter når ikke alle investorer med en gang, så kursen kan bruke tid på å ta inn ny informasjon fullt ut. Investorer kan også være trege med å endre mening, selv når fakta endrer seg. Og noen følger rett og slett etter andre, slik som i køen foran iskiosken.

Ingen av forklaringene er sikre, og momentum kan snu brått og uten varsel.

Hva tror du?En aksje steg 12 prosent i går. Har den sterkt momentum da?Se svaret

Ikke nødvendigvis. Momentum måles over måneder, ikke over dager. Svært korte og kraftige bevegelser har tvert imot en tendens til å snu: En aksje som steg mye i går, faller ofte litt tilbake de neste dagene. Én god dag sier derfor lite. Det som teller, er hvordan kursen har utviklet seg over tre til tolv måneder.

Hvordan momentum måles

Momentum måles vanligvis over en periode på tre til tolv måneder. Regnestykket er enkelt: Hvor mange prosent har kursen endret seg fra starten til slutten av perioden?

De aller siste ukene holdes utenfor. Grunnen er den du nettopp så: Svært kortsiktige bevegelser blir ofte reversert i stedet for å fortsette.

Vi ser på kursutviklingen over de siste tolv og de siste seks månedene, men hopper over den siste måneden. Slik fanger målet opp den lengre trenden uten at de siste ukenes svingninger teller med.

Eksempel: Spotify

Oppdiktet eksempel: Vi regner på Spotify. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke Spotifys egne tall. Aksjen kostet 100 kroner for tolv måneder siden. For en måned siden kostet den 130 kroner, og i dag koster den 126.

Momentum over tolv måneder, uten den siste måneden, er 30 prosent: fra 100 til 130. Den lille nedgangen den siste måneden, fra 130 til 126, telles ikke med.

Momentum: +30 %Telles ikkeBørsen+8 %100 kr130 kr126 kr103 kretterrapporten12 mnd siden1 mnd sidenI dag
Forenklet illustrasjon av et oppdiktet eksempel, ikke en ekte kursgraf. Momentum måles her over tolv måneder uten den siste måneden. Fallet til 103 kroner gjelder det oppdiktede selskapet Havørn Elektro.

Momentum sier ingenting om hvorfor aksjen har steget. Kanskje har selskapet fått mange nye abonnenter. Kanskje har mange investorer bare fulgt etter hverandre.

Sterk i forhold til hva?

30 prosent høres mye ut. Men tallet sier lite før du vet hva resten av børsen har gjort.

Hva tror du?Spotify har steget 30 prosent i regnestykket. Tenk deg at hele børsen steg 40 prosent i samme periode. Er momentumet sterkt da?Se svaret

Nei, da er det svakt. Aksjen har steget, men mindre enn snittet. Momentum handler om hvem som har gjort det best sammenlignet med de andre, ikke bare om kursen har gått opp. I et år der nesten alt stiger, kan 30 prosent være under middels. I et år der børsen faller, kan en aksje som står stille, være blant de sterkeste.

I regnestykket vårt steg børsen som helhet 8 prosent i samme periode. Spotify har altså hatt klart sterkere kursutvikling enn markedet, og skårer høyt på momentum.

Derfor rangeres aksjer mot hverandre når momentum måles. Hver aksje får en plass i rekken, fra den som har steget mest, til den som har falt mest. Å sammenligne en aksje med resten av markedet på denne måten kalles relativ styrke.

Når rapporten kommer

For å se hvor brått det kan snu, bytter vi til et oppdiktet selskap, Havørn Elektro ASA. Aksjen har også steget fra 100 til 130 kroner og står i 126. Så kommer kvartalsrapporten. Salget vokser fortsatt, men mindre enn markedet hadde ventet. Aksjen faller 18 prosent på én dag, fra 126 til rundt 103 kroner. Mye av oppgangen er borte på noen timer.

Selskapet har ikke gjort noe galt i eksempelet. Kursen hadde bare regnet med mer. Momentum beskrev det som hadde skjedd, men kunne ikke si noe om rapporten som kom.

Når momentum snur for mange aksjer samtidig

Det er ikke bare enkeltaksjer som kan snu. Noen ganger snur hele mønsteret.

Etter et stort børsfall har noen aksjer falt mye mer enn andre. Når markedet henter seg inn igjen, kan det være nettopp de som falt mest, som stiger raskest. Da går det dårlig for den som har satset på at vinnerne skal fortsette å vinne. Det kalles et momentumkrasj.

I 2009 falt momentum, målt som en egen strategi, rundt 73 prosent på tre måneder. I de samme månedene steg børsen som helhet kraftig. Slike krasj kommer gjerne når markedet henter seg inn etter et kraftig fall.

Momentum er altså ikke en jevn medvind. Lange perioder der mønsteret holder, kan bli avbrutt av korte perioder der det går kraftig motsatt vei.

Hvorfor momentum brukes sammen med andre faktorer

Momentum alene kan være farlig å stole på. Det sier ingenting om selskapet er sunt eller fornuftig priset, bare hvordan kursen har beveget seg i det siste.

Sammen med kvalitet, verdsettelse og finansiell helse kan momentum gi et nyttig, men begrenset, ekstra perspektiv. En aksje med sterkt momentum og svake regnskapstall reiser andre spørsmål enn en aksje der begge deler peker samme vei. Momentum er én brikke i et større bilde, aldri hele bildet alene.

Husk også at tallet er ferskvare. En aksje med sterkt momentum i dag kan ha svakt momentum om noen uker, særlig rundt kvartalsrapporter og store nyheter. Faktoren beskriver hva som har skjedd, ikke hva som kommer til å skje.

Vanlige feil

  • Å tro at det som har steget, må fortsette å stige. Momentum er en tendens i store grupper av aksjer over tid, ikke en regel for én enkelt aksje.
  • Å blande momentum og gårsdagens kursbevegelse. En aksje som steg kraftig i går, har ikke nødvendigvis momentum. Svært kortsiktige bevegelser snur ofte.
  • Å glemme å sammenligne med børsen. En aksje som har steget 30 prosent, har svakt momentum hvis markedet har steget 40.
  • Å se bort fra rapportdager. Sterkt momentum kan snu brått når selskapet legger frem nye tall.
  • Å bruke momentum alene. Det sier ingenting om selskapet er sunt eller fornuftig priset.
  • Å glemme kostnadene. Den som handler ofte for å følge trender, betaler mer i kurtasje, altså gebyret for hver handel.

Les mer i Røde flagg, Risiko, spredning og tidshorisont og Vanlige tankefeller.

Test deg selv

Spørsmål 1 av 4Hva beskriver momentum?

Tilbake til alle leksjonerSlå opp ord i ordlisten