Leksjon 7 av 20
Verdsettelse: P/E og EV/EBIT
Skrevet av StocksToPick, gjennomgått 12. november 2026
Du står i butikken med en Grandiosa i hånden. Prisen står på hyllekanten, og du vet omtrent hva en pizza pleier å koste. Tenk deg så at en aksje i Orkla, selskapet bak pizzaen, koster 50 kroner. Er det mye eller lite?
Det kan du ikke vite før du sammenligner prisen med noe. For aksjer er det som regel hvor mye selskapet tjener. Det er dette P/E og EV/EBIT gjør.
Hva tror du?En aksje koster 30 kroner. En annen koster 300 kroner. Hvilken er dyrest?Se svaret
Det går ikke an å si ut fra kursen alene. Kursen er prisen på én bit av selskapet, og selskaper er delt i ulikt antall biter. Først når du deler kursen på hva selskapet tjener per aksje, kan de to sammenlignes. Aksjen til 300 kroner kan godt være den billigste.
P/E: pris i forhold til inntjening
P/E står for «price/earnings», altså aksjekurs delt på resultat per aksje. Et P/E på 15 betyr at du betaler 15 kroner for hver krone selskapet tjener per aksje i året.
Lavt P/E kan bety at aksjen er billig. Det kan også bety at markedet venter svakere inntjening fremover. Høyt P/E kan bety at aksjen er dyr, eller at markedet venter sterk vekst. Tallet alene sier ikke hvilken forklaring som stemmer.
EV/EBIT: prisen på hele selskapet
P/E ser bare på aksjene. Men et selskap har ofte gjeld også, og den følger med på kjøpet. Tenk på en bolig med fellesgjeld: prisen i annonsen er ikke hele prisen.
EV står for «enterprise value». Det er markedsverdien av alle aksjene pluss nettogjelden, altså gjeld minus penger på konto. EBIT er driftsresultatet: det selskapet tjener på driften før renter og skatt.
EV/EBIT er EV delt på EBIT. Fordi gjelden er med, er tallet mer rettferdig når du sammenligner selskaper med ulik gjeld.
Eksempel: Orkla og Telenor
Oppdiktet eksempel: Vi regner på to selskaper du kjenner. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke Orklas eller Telenors egne tall. Beløpene er i milliarder kroner, og vi later som om begge har én milliard aksjer. Da blir regningen enkel.
Orkla. Kursen er 50 kroner, så alle aksjene er verdt 50 milliarder. Resultatet er 4 milliarder, altså 4 kroner per aksje. P/E blir 50 delt på 4, som er 12,5.
Telenor. Kursen er 60 kroner, så markedsverdien er 60 milliarder. Resultatet er 6 milliarder. P/E blir 60 delt på 6, som er 10. Ser du bare på P/E, er Telenor billigst i dette regnestykket.
Så tar vi med gjelden. Telenor eier mobilnett, og slike nett er dyre å bygge. I regnestykket har Telenor en nettogjeld på 48 milliarder, mens Orkla har 10.
- Orkla: EV er 50 pluss 10, altså 60. Driftsresultatet er 6. EV/EBIT blir 10.
- Telenor: EV er 60 pluss 48, altså 108. Driftsresultatet er 9. EV/EBIT blir 12.
Nå har de byttet plass. Målt på EV/EBIT er Telenor dyrest i regnestykket.
Grunnen er at P/E bare ser på aksjene. Den som skulle overta hele Telenor i regnestykket, måtte også ta over gjelden på 48 milliarder. EV/EBIT måler prisen på hele virksomheten, uansett hvordan den er finansiert.
Regnestykket sier ingenting om de virkelige aksjene. Det viser bare at samme selskap kan se billig ut på ett mål og dyrt ut på et annet.
Hva tror du?Orkla-kursen stiger fra 50 til 60 kroner i regnestykket. Hva stiger mest: P/E eller EV/EBIT?Se svaret
P/E. Det går fra 12,5 til 15, like mange prosent opp som kursen. EV/EBIT går bare fra 10 til 11,7, fordi gjelden på 10 milliarder står stille. Jo mer gjeld et selskap har, desto mindre flytter EV/EBIT seg når kursen endrer seg. Dra i kursen under og se selv.
Prøv selv
Hva skjer med tallene når kursen til Orkla endrer seg?
- Markedsverdi
- 50 mrd. kr
- P/E
- 12,5
- EV (markedsverdi + nettogjeld)
- 60 mrd. kr
- EV/EBIT
- 10
Oppdiktet eksempel
Snu brøken: hva får du igjen per år?
P/E blir lettere å forstå hvis du snur det. Del 1 på P/E, så ser du hvor mange prosent av prisen selskapet tjener i året. På engelsk heter det «earnings yield».
Med P/E på 12,5 fra regnestykket blir det 1 delt på 12,5, altså 8 prosent. Et P/E på 25 gir 4 prosent, og et P/E på 50 gir 2 prosent.
Dette er ikke det samme som rente i banken. Selskapet betaler sjelden ut hele resultatet, og resultatet kan både vokse og falle. Men tallet viser hvorfor et høyt P/E krever vekst: Betaler du 50 ganger resultatet, må selskapet tjene mye mer om noen år for at prisen skal gi mening.
Hvilket resultat er det egentlig?
P/E finnes i to utgaver, og de kan vise ganske ulike tall for samme aksje.
- P/E på siste års resultat bruker det selskapet faktisk tjente de siste tolv månedene. Tallet er sikkert, men det ser bakover.
- P/E på ventet resultat bruker det analytikere tror selskapet tjener neste år. Tallet ser fremover, men det er en gjetning.
I regnestykket tjente Orkla 4 kroner per aksje de siste tolv månedene, og P/E er 12,5. Venter analytikerne 5 kroner neste år, er P/E på ventet resultat bare 10. Samme aksje og samme kurs gir to ulike tall.
Når du ser et P/E-tall på en nettside, er det derfor lurt å sjekke hvilket resultat som ligger bak.
Hva multiplene ikke forteller deg
P/E og EV/EBIT kalles multipler. De sier ingenting om kvaliteten på virksomheten eller hvor pålitelig inntjeningen er. Et lavt P/E er ikke automatisk et kupp, og et høyt P/E er ikke automatisk for dyrt. Multipler gir mest mening sammen med vekst, kvalitet og finansiell helse.
Det er også nyttig å sammenligne et selskap med sin egen historikk. Har et selskap i mange år hatt et P/E rundt 20, og så er det plutselig 10, tyder det på at noe har endret seg i markedets syn på selskapet. Det kan være til det bedre eller til det verre.
Vanlige feil
- Å bruke P/E alene på selskaper med mye gjeld. Som eksempelet viser, kan gjelden snu bildet.
- Å sammenligne multipler på tvers av bransjer. En mobiloperatør, en matvareprodusent og et programvareselskap har ulik vekst og risiko, og prises derfor ulikt.
- Å stole på ett års resultat. I et toppår ser P/E lav ut, og i et bunnår ser den høy ut. Dette gjelder særlig sykliske selskaper, der lav P/E ofte kommer når inntjeningen er på topp.
- Å glemme at P/E ikke gir mening ved underskudd. Har selskapet tap, blir tallet negativt og sier lite. Da trengs andre mål.
- Å tro at et lavt tall betyr at kursen vil stige. Tallet kan være lavt nettopp fordi markedet venter at inntjeningen faller.
Les mer i Hva må du tro? Omvendt DCF og Omsetning, resultat og marginer.