Leksjon 2 av 20
Slik kjøper du din første aksje
Du sitter i sofaen med mobilen. Du har satt av 1 000 kroner, og du har lyst til å eie en liten bit av Orkla, selskapet bak Grandiosa. Men hvor trykker du, og hva skjer egentlig når du har trykket?
Et aksjekjøp er enklere enn mange tror. Det er likevel noen ord og valg det er greit å kjenne før den første handelen. Denne leksjonen tar deg gjennom dem i rekkefølge.
Hva tror du?Du handler aksjer for 1 000 kroner. Hvor mye tror du det koster å gjennomføre selve handelen?Se svaret
Det kommer an på prislisten der du handler. Mange steder er det en minstepris per handel. I eksempelet lenger ned er den 40 kroner. Da går 4 prosent av beløpet bort før aksjen har rørt seg. Handler du for 10 000 kroner, er de samme 40 kronene bare 0,4 prosent.
Dette trenger du
Du kan ikke handle direkte på børsen. Du må gå gjennom en mellommann. Det er som regel banken din eller en nettmegler, altså et selskap som lar deg handle aksjer i en app eller på en nettside.
Du trenger tre ting:
- En konto for aksjer. Den oppretter du hos banken eller nettmegleren. Du logger inn og signerer med BankID, og det tar som regel noen minutter.
- Penger på kontoen. Du overfører fra den vanlige bankkontoen din.
- Et valg av kontotype. De fleste tilbyr både en vanlig aksjekonto og en aksjesparekonto. Forskjellen handler om skatt, og den kan du lese om i Aksjesparekonto og skatt.
Prislisten viser hva en handel koster hos den du velger. Prisene varierer, og for små beløp betyr de mye.
Slik ser en ordre ut
En ordre er en beskjed om at du vil handle. Du søker opp selskapet, velger antall aksjer og bestemmer hvilken pris du godtar.
Når du åpner ordrebildet, ser du to priser:
- Kjøperkurs er det høyeste noen byr for aksjen akkurat nå.
- Selgerkurs er det laveste noen vil ha for den.
Selgerkursen er alltid litt høyere enn kjøperkursen. Forskjellen kalles «spread». I store selskaper som handles mye, er den gjerne bare noen øre. I små selskaper kan den være mye større.
Så velger du ordretype. De to vanligste er:
- Limitordre. Du setter en grense for prisen. Skal du kjøpe, er grensen det meste du vil betale. Handelen skjer bare hvis noen vil selge til den prisen eller lavere.
- Markedsordre. Du godtar den beste prisen som finnes i øyeblikket. Handelen skjer med en gang, men du vet ikke nøyaktig hva prisen blir. Ikke alle tilbyr markedsordre.
Med en limitordre har du kontroll på prisen, men du risikerer at handelen ikke blir noe av. Med en markedsordre er det omvendt.
Børsen er bare åpen på hverdager, på dagtid. Legger du inn en ordre om kvelden, blir den liggende til børsen åpner.
Eksempel: 1 000 kroner i Orkla
Oppdiktet eksempel: Du vil kjøpe aksjer i Orkla for 1 000 kroner. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke Orklas egne tall, og prislisten tilhører ingen virkelig megler.
Kjøperkursen er 49,90 kroner og selgerkursen 50 kroner. Du legger inn en limitordre på 20 aksjer til 50 kroner. Noen vil selge til den prisen, så handelen går gjennom. Du betaler 20 ganger 50, altså 1 000 kroner.
I tillegg kommer kurtasjen. Kurtasje er gebyret du betaler for hver handel. I eksempelet er den 0,1 prosent av beløpet, men minst 40 kroner. For 1 000 kroner ville 0,1 prosent vært bare 1 krone, så minsteprisen slår inn. Du betaler 40 kroner.
Det er 4 prosent av beløpet. Aksjen må altså stige 4 prosent bare for å dekke kostnaden ved kjøpet. Selger du igjen senere, betaler du 40 kroner til. Da har kurtasjen kostet 80 kroner til sammen.
Slik ser de samme 40 kronene ut for større handler:
- 4 000 kroner: 1 prosent.
- 10 000 kroner: 0,4 prosent.
- 40 000 kroner: 0,1 prosent. Over dette beløpet er det prosentsatsen som gjelder.
Hva tror du?Du har 4 000 kroner. Hva koster minst i eksempelet: én handel på 4 000 kroner eller fire handler på 1 000 kroner?Se svaret
Én handel. Den koster 40 kroner, som er 1 prosent. Fire handler koster 40 kroner hver, altså 160 kroner. Det er 4 prosent. Med en minstepris blir mange små handler dyrere enn få store. Dra i beløpet under og se når prosenten slutter å falle.
Prøv selv
Hvor mye av beløpet går til kurtasje?
- Kurtasje for én handel
- 40 kr
- Kurtasje i prosent av beløpet
- 4 %
- Kurtasje for kjøp og salg til sammen
- 80 kr
Oppdiktet eksempel
Hva skjer etter at du har trykket?
Når handelen er gjort, er prisen låst. Selve byttet av penger og aksjer skjer litt senere, som regel innen et par virkedager. Det kalles oppgjør, og megleren ordner det for deg.
Aksjene dukker opp i oversikten din med en gang. Du er nå aksjonær i selskapet. Du får din del av utbyttet hvis selskapet deler ut penger, og du kan stemme på generalforsamlingen. Hva det betyr å være eier, kan du lese mer om i Hva er en aksje?.
Du får ikke noe papir i posten. Aksjene er registrert elektronisk. De står på en konto i Verdipapirsentralen, ofte kalt VPS-konto. Banken eller nettmegleren oppretter den for deg.
Andre kostnader enn kurtasjen
Kurtasjen er den kostnaden du ser tydeligst. Det finnes to til som er verdt å kjenne.
Spreaden. Kjøper du til selgerkursen og selger igjen med en gang, får du bare kjøperkursen. I eksempelet er forskjellen 10 øre per aksje, altså 2 kroner for 20 aksjer. For aksjer som handles sjelden, kan dette koste mer enn kurtasjen.
Valutaveksling. Koster aksjen dollar eller euro, må kronene dine veksles. De fleste tar et påslag for det, ofte som en liten prosent av beløpet. Mer om dette står i Utenlandske aksjer og valuta.
Kostnadene er små hver for seg. Men de trekkes hver gang du handler, uansett om aksjen går opp eller ned.
Vanlige feil
- Å overse minsteprisen. For små beløp kan kurtasjen spise flere prosent, som i eksempelet.
- Å bruke markedsordre i en aksje som handles lite. Er det få som vil selge, kan prisen du får, bli en god del høyere enn den du så på skjermen.
- Å handle ofte. Hver handel koster. Mange små kjøp og salg kan spise mye av gevinsten uten at du merker det.
- Å sette inn penger du trenger snart. Aksjer kan falle mye på kort tid. Les mer i Risiko, spredning og tidshorisont.
- Å tro at en lav kurs betyr en billig aksje. Kursen alene sier ingenting om prisen på selskapet. Det forklarer vi i Verdsettelse: P/E og EV/EBIT.