Leksjon 14 av 20
Fond eller enkeltaksjer?
Du har 20 000 kroner til overs og vil prøve aksjemarkedet. En venn sparer i et indeksfond. En annen har satt alt i fire aksjer han har tro på. Hva er egentlig forskjellen?
Begge deler er måter å eie selskaper på. Forskjellen er hvem som velger selskapene, hvor mange du eier, og hva det koster.
Hva tror du?Et globalt indeksfond eier aksjer i flere selskaper enn du klarer å følge med på. Omtrent hvor mange tror du?Se svaret
Over tusen. En mye brukt verdensindeks inneholder over 1 000 selskaper fra mer enn 20 land. Har du én andel i et fond som følger den, eier du en bitte liten del av alle sammen.
Hva er et fond?
Et aksjefond er en felles pott. Mange sparere setter inn penger, og en forvalter kjøper aksjer i mange selskaper for pengene. Du eier andeler i potten, ikke aksjene direkte. Stiger aksjene i fondet, stiger verdien av andelene dine.
Det finnes to hovedtyper:
- Indeksfond følger en indeks, altså en ferdig liste over selskaper. Fondet eier de samme selskapene som står på listen, i samme forhold. Ingen prøver å plukke vinnere, så kostnaden er lav.
- Aktive fond har en forvalter som velger selskaper selv, for å prøve å gjøre det bedre enn indeksen. Det arbeidet koster, så prisen er høyere.
Noen år slår et aktivt fond indeksen, andre år ikke. Kostnaden trekkes uansett.
Hva er en enkeltaksje?
Med enkeltaksjer velger du selskapene selv. Du eier aksjene direkte, kan stemme på generalforsamlingen og får utbyttet inn på kontoen. Det er ingen årlig forvaltningskostnad, men du betaler kurtasje for hver handel. Det går vi gjennom i Slik kjøper du din første aksje.
Til gjengjeld er jobben din. Du må finne selskapene, forstå dem og følge med på dem.
Eksempel: fire aksjer eller ett fond
Oppdiktet eksempel: Du har 20 000 kroner. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke selskapenes egne tall.
Fire aksjer. Du fordeler pengene likt på Equinor, DNB, Mowi og Telenor, med 5 000 kroner i hver. Si at én av de fire faller 40 prosent. Da taper du 2 000 kroner, som er 10 prosent av alt du har satt inn.
Ett fond. Du setter alle 20 000 kronene i et bredt fond. Der utgjør det samme selskapet 1 prosent, altså 200 kroner av pengene dine. Faller det 40 prosent, taper du 80 kroner. Det er 0,4 prosent.
Fallet i selskapet er like stort begge steder. Det er betydningen for deg som er forskjellig.
Det virker også andre veien. Dobler én av de fire aksjene seg, tjener du 5 000 kroner på den. I fondet gir den samme doblingen bare 200 kroner.
Få enkeltaksjer svinger altså mer enn et bredt fond, både opp og ned. Mer om hvorfor står i Risiko, spredning og tidshorisont.
Regnestykket sier ingenting om de fire virkelige aksjene. Det viser bare hva antallet selskaper gjør med svingningene.
Kostnaden du ikke ser
Et fond tar en årlig kostnad, oppgitt i prosent av pengene du har i fondet. Den trekkes litt hver dag, så du ser den aldri som en egen regning. Et tall som 1,5 prosent ser lite ut. Over mange år blir det mye.
Oppdiktet eksempel: Du sparer 2 000 kroner i måneden i 20 år. Til sammen setter du inn 480 000 kroner. To fond eier de samme aksjene og gir 6 prosent avkastning i året før kostnader. Det ene koster 0,2 prosent i året, det andre 1,5 prosent.
- Fondet med 0,2 prosent ender på rundt 902 000 kroner.
- Fondet med 1,5 prosent ender på rundt 776 000 kroner.
Forskjellen er 126 000 kroner. Det er mer enn fem år med sparing.
Avkastningen på 6 prosent er valgt for å gjøre regningen enkel. Ingen vet hva markedet gir de neste 20 årene, og noen av årene vil være negative.
Hva tror du?Hvor mye lavere blir sluttsummen i eksempelet hvis den årlige kostnaden er 1 prosent i stedet for null?Se svaret
Rundt 102 000 kroner. Uten kostnad ender sparingen på 924 000 kroner. Med 1 prosent ender den på 822 000 kroner. Du betaler ikke bare selve kostnaden. Du går også glipp av avkastningen de pengene ville ha gitt i årene etterpå. Dra i kostnaden under og se selv.
Prøv selv
Hva gjør den årlige kostnaden med sparingen på 20 år?
- Satt inn på 20 år
- 480 000 kr
- Verdi etter 20 år
- 902 000 kr
- Så mye lavere enn uten kostnad
- 22 000 kr
Oppdiktet eksempel
Regn videre i sparekalkulatorenDu trenger ikke velge
Mange har begge deler: et bredt fond i bunnen, og noen få enkeltaksjer ved siden av for å lære selskaper å kjenne. Andre holder seg til bare fond eller bare aksjer.
Tre ting skiller de to:
- Tid. Et indeksfond krever nesten ingenting av deg. Enkeltaksjer krever at du leser og følger med.
- Svingninger. Få aksjer svinger mer enn et bredt fond, som eksempelet viser.
- Kostnad. Fond har en årlig kostnad. Aksjer har kurtasje per handel.
Hva som passer, kommer an på hvor mye tid du vil bruke, hvor store svingninger du tåler, og hvor lenge pengene skal stå.
Vanlige feil
- Å overse den årlige kostnaden. Den står i prosent og ser liten ut, men den virker hvert år på hele beløpet.
- Å tro at et fond ikke kan falle. Et aksjefond eier aksjer. Faller hele børsen, faller fondet også.
- Å eie mange fond med de samme aksjene. Tre globale fond gir ikke tre ganger så god spredning. De eier stort sett de samme selskapene.
- Å tro at fire aksjer er spredning nok. Det gjelder særlig hvis alle er i samme bransje eller samme land.
- Å velge fond etter fjorårets avkastning. Hvordan et fond gjorde det i fjor, sier lite om neste år.
Les mer i Risiko, spredning og tidshorisont og Aksjesparekonto og skatt.