Leksjon 15 av 20
Renter, inflasjon og aksjer
Boliglånsrenten går opp, og samme dag skriver avisene at børsen faller. Hva har lånet ditt med aksjekursene å gjøre?
Mer enn du skulle tro. Renten er prisen på penger. Den prisen virker inn på nesten alt et selskap gjør, og på alt en investor sammenligner aksjer med.
Hva tror du?Du kan få 100 kroner i dag eller 100 kroner om ti år. Renten i banken er 4 prosent. Hvor mye er de 100 kronene om ti år verdt i dag?Se svaret
Rundt 68 kroner. Setter du 68 kroner i banken til 4 prosent rente, vokser de til 100 kroner på ti år. Derfor er 100 kroner langt frem i tid verdt mindre enn 100 kroner nå. Jo høyere renten er, desto mindre er de verdt.
Styringsrenten: prisen på penger
Styringsrenten er renten Norges Bank setter. Det er renten bankene får på pengene de har stående i sentralbanken, og den styrer rentene bankene gir deg på lån og sparing.
Norges Bank bruker renten til å holde prisstigningen i sjakk. Stiger prisene for fort, settes renten opp. Da blir det dyrere å låne, folk og bedrifter bruker mindre, og prisene stiger saktere. Går det dårlig i økonomien, kan renten settes ned for å få opp farten.
Inflasjon: pengene krymper
Inflasjon betyr at prisene stiger over tid. Det samme beløpet rekker da til mindre enn før.
Oppdiktet eksempel: En handlekurv koster 1 000 kroner i dag. Stiger prisene 3 prosent i året, koster den samme kurven 1 344 kroner om ti år. Tusenlappen din er den samme, men den fyller ikke kurven lenger.
Siden 2018 har målet til Norges Bank vært at prisene skal stige rundt 2 prosent i året.
For deg som sparer, betyr det at pengene må vokse minst like fort som prisene. Ellers får du mindre for dem senere. Avkastning etter at prisstigningen er trukket fra, kalles realavkastning. Gir sparingen 7 prosent og prisene stiger 3 prosent, er realavkastningen omtrent 4 prosent.
Tre måter renten treffer aksjer på
1. Alternativet blir bedre. Når renten er høy, får du mer rente på en sparekonto, nesten uten å ta risiko. Da krever investorer mer for å eie aksjer, som kan falle i verdi. Færre vil betale høye priser, og kursene kan falle.
2. Gjelden blir dyrere. Selskaper med lån må betale mer i renter. Da blir det mindre igjen til eierne.
Oppdiktet eksempel: Vi regner på Telenor. Tallene er funnet på for å forklare. De er ikke Telenors egne tall. I regnestykket har Telenor lånt 50 milliarder kroner. Med 2 prosent rente koster lånene 1 milliard i året. Stiger renten til 4 prosent, koster de 2 milliarder. Det er én milliard mindre til eierne hvert år, uten at Telenor har mistet en eneste kunde.
3. Fremtidige penger blir mindre verdt. Dette er den viktigste måten, og den vanskeligste. En aksje er verdt det selskapet kommer til å tjene i årene fremover. Men penger du får senere, er verdt mindre enn penger du får nå, slik spørsmålet øverst viste.
Eksempel: DNB og Nvidia
Oppdiktet eksempel: Tenk deg to aksjer som gir deg én utbetaling hver. DNB gir deg 100 kroner om ett år. Nvidia gir deg 100 kroner om ti år. Tallene er funnet på, og de er ikke selskapenes egne.
Med 4 prosent rente er utbetalingen fra DNB verdt 96 kroner i dag. Utbetalingen fra Nvidia er verdt 68 kroner.
Så stiger renten til 6 prosent:
- DNB: fra 96 til 94 kroner. Det er 2 kroner mindre.
- Nvidia: fra 68 til 56 kroner. Det er 12 kroner mindre.
Renten steg like mye for begge. Likevel falt verdien av Nvidia-utbetalingen mange ganger så mye. Jo lenger frem pengene ligger, desto hardere slår renten.
Derfor svinger ofte aksjer i vekstselskaper mer når renten endrer seg. Mye av det de ventes å tjene, ligger mange år frem. Selskaper som tjener jevnt og betaler ut mye allerede nå, påvirkes mindre av akkurat dette.
Regnestykket sier ingenting om de virkelige aksjene. Det viser bare hvordan tid og rente virker sammen.
Hva tror du?Renten faller fra 4 til 2 prosent i eksempelet. Hvilken utbetaling stiger mest i verdi?Se svaret
Nvidia-utbetalingen. Den går fra 68 til 82 kroner. DNB-utbetalingen går bare fra 96 til 98 kroner. Det som faller mest når renten stiger, stiger også mest når renten faller. Dra i renten under og se selv.
Prøv selv
Hva er 100 kroner i fremtiden verdt i dag?
- 100 kr om ett år er verdt i dag
- 96 kr
- 100 kr om ti år er verdt i dag
- 68 kr
- 100 kr i banken vokser på ti år til
- 148 kr
Oppdiktet eksempel
Hvem tjener på høyere rente?
Ikke alle selskaper rammes likt. Banker lever av forskjellen mellom renten de tar for lån og renten de gir på innskudd. Den forskjellen kalles rentemargin, og den blir ofte større når renten stiger. Men blir renten for høy, får flere kunder problemer med å betale. Da taper banken penger på lånene.
Selskaper med mye penger på konto får mer i renteinntekter. Selskaper med mye gjeld får det motsatte, som i Telenor-regnestykket.
Inflasjon rammer også ulikt. Et selskap med sterke merkevarer kan ofte sette opp prisene uten å miste kunder. Et selskap uten den muligheten må ta de høyere kostnadene selv. Mer om dette står i Vollgrav og kvalitet.
Det er overraskelsen som teller
Aksjekursene bygger på det investorene allerede venter. Har alle regnet med at renten settes opp, ligger det inne i kursene før rentemøtet. Da skjer det ofte lite på selve dagen.
Det som flytter kursene, er det uventede: en renteheving ingen så komme, eller et inflasjonstall som er høyere enn ventet. Derfor kan børsen stige på en dag da renten settes opp, hvis mange hadde fryktet noe verre.
Vanlige feil
- Å tro at høyere rente alltid gir lavere kurser. Kommer hevingen fordi det går godt i økonomien, kan selskapene tjene mer samtidig.
- Å glemme inflasjonen. 5 prosent avkastning er lite verdt hvis prisene stiger 6 prosent.
- Å se bare på gjelden. Renten virker også på hva fremtidig inntjening er verdt, selv for selskaper uten lån.
- Å handle på rentenyheter alle kjenner. Det ventede ligger som regel i kursen allerede.
- Å legge en plan som bare tåler lav rente. Renten har svingt mye før, og ingen vet hvor den er om fem år.
Les mer i Gjeld og finansiell helse og Hva må du tro? Omvendt DCF.